elblogg

Jeg har etterhvert testet en del forskjellige varianter av musikkavspillere. Lenge var jeg godt fornøyd med winamp 2.x/XMMS/BMP-interfacet. -Og på den tiden var det ikke mange andre verdige forsøk på å lage musikkavspillere heller. Winamp3 ga en en viss pekepinn på hva vi hadde i vente, selv om den var elendig. Windows Media Player prøvde også på mye av det samme.

Musikkavspillerene utviklet seg til mediearkiver. De fleste av dem gjorde det på en måte som gjorde at avanserte brukere som meg følte at det begrenset ens muligheter til å gjøre det en ville med dem. Så på tross av at det på et tidspunkt var kommet ganske mange slike mediearkiv/musikkavspiller-applikasjoner fortsatte jeg å bruke XMMS.

Så for noen år siden kom amaroK for alvor. Til å begynne med mislikte jeg den også, men rundt 1.3 releasen, da den fremdeles var ganske buggy oppdaget jeg den på nytt, og jeg opplevde at den ga meg flere muligheter og ikke færre slik jeg hadde opplevd medd andre avspillere. Siden den gang har amaroK vært min ubestridte favoritt når det kommer til musikkavspillere. På jobben kjører jeg noe motvillig iTunes (iLife-applikasjonene (iPhoto og iTunes) er egentlig ganske rævva), og i dag tenkte jeg at jeg skulle se på de andre store alternativene på linux-himmelen, rhythmbox, banshee og muine. Alle disse applikasjonene knelte av vekten av musikkbiblioteket mitt, men ved å gi dem en liten slice av biblioteket gikk de rimelig greit. Dog… det var strengt tatt en ganske trist affære. Vanskelig å finne fram i musikken i samtlige av dem, og veldig treige. De bruker kortere tid på å bygge opp biblioteket enn amaroK, selv med et relativt likt antall filer, men i bruk er amaroK langt raskere.

Jeg bruker skrivebordsmiljøet GNOME, og har lenge ventet på en mulighet for å bytte ut den eneste KDE-applikasjonen jeg bruker med en GNOME-app, men det ser ut til at det lar vente på seg enda en god stund lenger.

sukk… lenge leve amaroK