Foreløbig er bare en low-res versjon av videoen tilgjengelig, en high-res versjon blir encodet nå, og vil bli lagt ut i morgen.

Innkallingsteksten til møtet var som følger:

Det finnes en del norske prosjekter med åpen kildekode. Ett av dem er EasyPeasy: en Linuxdistribusjon for netbooks, nedlastet en million ganger.
EasyPeasy sikter mot å bli «Det Sosiale Operativsystemet». Hva innebærer dette? Når er det naturlig å starte et nytt brukersamfunn istedenfor å bidra til et eksisterende? Hvordan lager vi distroen og hvordan bygger vi brukersamfunnet?
Foredragsholder er Jon Ramvi

• Low-res (266p) H.264 video … Abonner på RSS-strøm
• Low-res (266p) Ogg Theora video … Abonner på RSS-strøm
• High-res (540p) Ogg Theora video … Abonner på RSS-strøm
• MP3 audio … Abonner på RSS-strøm
• Ogg Vorbis audio … Abonner på RSS-strøm

Mercurial er et distribuert versjonskontrollsystem som har blitt svært populært siden det ble annonsert i 2005. Det støttes nå offisielt av tjenester som SourceForge, Google Code og BitBucket. Det vil bli gitt en introduksjon basert på typisk bruk, innebygde kommandoer, utvidelser og verktøy. Det trengs ingen spesielle forkunnskaper, men kjennskap til mer tradisjonelle versjonskontrollsystemer som CVS og subversion kan være en fordel.

Knut Arild jobber som utvikler i Vizrt og har brukt Mercurial både profesjonelt og for private prosjekter.

Foilene kan også leses her

Jeg prøver å dra i gang en foredragsserie for BLUG (Bergen Linux User Group), “Linux som kreativ platform“, innenfor rammene av BLUGs foredragsserie Last Thursday, som avholdes siste torsdag hver måned i skole-året (jan-mai, aug-nov) i Auditorium Pi på matematisk institutt.
Jeg er på jakt etter folk som har erfaring med grafikk/lyd/video på linux, og som kunne tenke seg å holde foredrag om det.
Målet med foredragsserien er å vise at Linux kan brukes til videoproduksjon, billedbehandling, 3D-modellering etc.

Følgende temaer har blitt foreslått:

• Linux som platform for musikkproduksjon (Jokosher, Rosegarden, …)
• Linux som platform for billedbehandling (Gimp/F-spot/RAW-bildehåndtering…/…)
• Linux som platform for tegning (Inkscape/Sodipodi/OOo-draw/…)
• Linux som platform for 3d-grafikk (Blender/…)
• Linux som platform for videoredigering (Cinelerra/Kino/…)
• Linux som platform for desktop publishing (Scribus/…)
• Linux som platform for sanntids media (Pure Data/FreeJ/…)

Nylig har det også blitt foreslått et foredrag om lydteknikk, men som jeg føler ikke går inn under hverken “Linux”-paraplyen eller “kreativ platform”-paraplyen. Selv om det unektelig hadde vært interressant.

Det eneste feltet her der vi har et navn på blokken er musikkproduksjon, men forslag der også mottas med takk.

I morgen er det forresten foredrag om Kerberos

Det siste er jeg helt enig i, jeg er derimot fullstendig uenig i at fri programvare er et teknologisk spørsmål på linje med valg av programmeringsspråk. Valget mellom fri programvare og konsern-eid programvare er i høyeste grad et politisk spørsmål, og en del av det problemet som skal løses. At fri programvare er ofte er “gratis” er sekundært, i mange tilfeller er også kjøpers mulighet til å tilpasse programvaren selv også sekundær, men det jeg mener må være et selvfølgelig krav fra alle offentlige etater er at de skal ha muligheten til å gå igjennom koden, eller få noen til å gjøre det, og verifisere at koden gjør det den skal og bare det den skal. Her er det ikke nok med en slik shared source-lisens som Microsoft opererer med, for denne lar deg ikke verifisere at det er den koden du har mottatt som er den som faktisk er brukt til å lage programmet du skal bruke.

Kall meg gjerne paranoid, men jeg vil faktisk vite hva programmene jeg bruker gjør.

Friere konkurranse

Videre åpner fri programvare for en friere konkurranse også når det kommer til vedlikehold, oppdateringer og videreutvikling. Med konsern-eid programvare er det bare konsernet som kan tilby deg videreutvikling og oppdateringer, mens med fri programvare har du anledning til å sette enhver slik videreutvikling ut på anbud. Kanskje det er akkurat dette tveit er redd for? At en med fri programvare ikke bare kan lene seg bakover i hendene på en bestemt programvareleverandør de neste 10 årene, men må stresse med anbud hele tiden?

Vanskelig å vurdere

Det er veldig vanskelig å vurdere tilbud med fri programvare opp mot konsern-eid programvare, fordi de spiller på to helt forskjellige måter. Fri programvare kan være gratis, men i de fleste tilfeller er det dyrere i innkjøp enn konsern-eid programvare, dersom en trenger stor grad av tilpassing. Dette er fordi leverandøren av fri programvare ikke kan subsidiere prisen på produktet med de løpende lisensinntektene og SLA-inntektene, slik som leverandøren av konsern-eid programvare kan. Rett og slett fordi leverandøren av fri programvare ikke kan være sikker på at du ikke går direkte til en annen leverandør for senere oppgraderinger og støtte.

EDIT: Knut Yrvin påpekte noe viktig, som gjør at jeg må presisere: Leverandører av fri programvare kan utmerket godt inngå SLA-avtaler, og tjene penger på slike. Faktisk er det sannsynligvis det de fleste leverandører av fri programvare lever av. Poenget er at det ikke er en automatisk sammenheng mellom leverandør av programvaren, og leverandøren av andre tjenester knyttet til programvaren. Dermed kan ikke dette prise fremtidige inntekter inn i prisen på produktet, eller har i allefall mindre mulighet til å gjøre slikt. Dette fører igjen til økt konkurranse, og gjør at kvaliteten som leveres må være høyere

Mer om bergen og fri programvare

• EDB - Bergen blir kraftsenter innen IT - HUGIN Online
• Nytt open source-senter i Bergen
• Nytt kraftsenter på åpen kildekode - digi.no : Bedriftsteknologi
• Endret strategi mot Microsoft - bt.no
• HUGIN Online
• tu.no - – Absurd å prioritere fri programvare - Teknisk Ukeblad
• tu.no - – Ingen tvang om fri programvare - Teknisk Ukeblad

Les også

• Sikker it-infrastruktur krever bruksrettigheter av Petter Reinholdtsen, leder i foreningen NUUG
• Følg diskusjonen på BLUG-listen

Først litt historie.

Selskapet jeg jobbet i fra 19. August 2006 gikk konkurs i desember 2007. Det var en ganske stressfull episode, men det ga meg en mulighet til å undersøke arbeidsmarkedet der ute litt nærmere. Jeg var i to jobbintervjuer før jeg dro på “fhrie” og i to jobbintervjuer etter nyttår. Jeg hadde etterhvert et par tilbud på bordet. Jeg valgte til slutt å fortsette i selskapet som kjøpte opp konkursboet etter Voop, Umoe Communication. Her hadde jeg da bl.a. blitt lovet et skikkelig kurs jeg selv kunne velge.

MySQL kurs i Juni

Så, uti april finner jeg ut, etter at de grafiske verktøyene til MySQL hadde krasjet én gang for mye at tiden var moden for å lære seg MySQL-administrasjon skikkelig. Jeg snakket med sjefen, som sa det bare var å bestille. Så, det gjorde jeg.

Et stykke uti mai fikk jeg en epost fra Linpro om at kurset var blitt avlyst på grunn av for lite interresse, men at min påmelding var overført til kurset i September. I Mai virker September fryktelig langt unna, så en del andre alternativer ble vurdert. For eksempel Manchester i månedsskiftet Juni/Juli.

Så kom det andre ting opp, for eksempel et Computer-Telephony-Integration (callcenter) prosjekt, og det pågående prosjektet med å få stabilisert en IP-telefoni-node i Bergen.

Så, den uken jeg egentlig skulle ha vært på MySQL-kurs, ble det i stedet et svært givende(!) møte med kunder i Oslo. Lørdagen før dette møtet hadde Cecilie oppdaget en reklame for et Nikon-kamera på Coop OBS til snaue 2400kr, som hun overtalte meg til at det var en god idé for meg å kjøpe, siden jeg er så glad i å fotografere. Som sagt, så gjort. Jeg gikk i minibanken og tok ut penger, slik at Cecilie kunne dra på OBS og kjøpe kameraet på mandagen, da jeg var i Oslo. Da jeg kom hjem sent mandag kveld sto det et kamera i stuen og ventet på meg. (Og en veldig spent Cecilie).

CTI

Jeg nevnte at møtet med kunder var givende. Og det mener jeg. De var veldig entusiastisk til det jeg fortalte at en kunne gjøre med Asterisk, og jeg tror (vet) at det er en god erfaring å ha med seg videre. Det vi leverer her er et webservice API, som kundens CRM-system kommuniserer med asterisk via. Denne webservice-løsningen er utviklet i Python, et språk jeg blir mer og mer familiær med, og som jeg skal holde BLUG-foredrag om i slutten av September.

Endelig MySQL-kurs

På mandag blir det endelig MySQL-kurs. Jeg reiser til Oslo mandag klokken 7 og blir der hele uken. Det blir MySQL-admin-kurs hele dagen, og sannsynligvis mye planlegging av Python-foredrag hele ettermiddagen. Vel… det er nok å ta litt hardt i. Det blir nok noen turer på byen med bekjendte eksil-bodøværinger. Og kanskje det er et Apple Special Event opplegg noe sted tirsdag kveld?

Endelig på tide med Åpen Maskinvare?,
Ved Ruben Olsen

Åpen kildekode er jo noe som den jevne BLUG-er er godt kjent
med, men hva med “Åpen Maskinvare”?

I den senere tid har det kommet flere og flere enheter hvor ikke
bare programvaren som kjører på enheten er åpen, men hvor man
også kan laste ned oppskriften på selve maskinvaren. Er man
rimelig god med loddebolten så kan man dermed lage sin egen,
åpne enhet i fra bunnen av.

Ett av de mest presseomtalte Åpne Maskinvareprosjektene i siste
halvdel av 2007 og deler av 2008 var Chumby-enheten. Folk som
har sett den og ikke minst testet den kan deles i to kategorier:
De som umiddelbart ser potensialet, og de som avskriver enheten
som en overpriset vekkerklokke med skjermsparer.

Ruben Olsen har hatt sin Chumby siden desember 2007 og vil gi
oss en innblikk i sine erfaringer, og ikke minst hvilke
muligheter, som denne enheten har.

View Larger Map

Da legger vi som tidligere opp til at den formelle, disiplinerte
faglige delen av møtet vil være fullført ca kl 21.00, med overgang til
mer uformelle aktiviteter og langsom forflytting til egnet
serveringssted (Henrik) for fagøl og annet sosialt.

MERK: Inngangsdøren til Autogården låses kl 19. Vi prøver å holde
et øye med døren en liten stund etter det, men kan ikke love at du
oppnår kontakt og slipper inn hvis du kommer mye senere.

• BLUG

Gøye ting du kan bruke en telefoniserver til,
Ved Ruben Olsen

Har du noen gang tenkt på at du kan få teknologien til å hjelpe deg
med å stikke av i fra kjedelige fester på en plausibel måte – eller
hva med å sende telefonselgere inn i en automatisert loop som
kaster bort tiden deres uten at de oppdager at de har blitt lurt?
Drømmer du om å bruke mobiltelefonen din til å styre
f.eks. medieavspillere eller låsen til huset ditt? Synes du bruk av
mobiltelefonen er dyrt når du er i utlandet – lag et system som
ringer opp hotellet, presenterer seg og ber resepsjonen om å ring
opp rommet ditt?

Ruben Olsen tar og gir deg en liten praktisk innføring disse og
andre gøye ting du kan bruke Asterisk til.

View Larger Map

Da legger vi som tidligere opp til at den formelle, disiplinerte
faglige delen av møtet vil være fullført ca kl 21.00, med overgang til
mer uformelle aktiviteter og langsom forflytting til egnet
serveringssted (Henrik) for fagøl og annet sosialt.

MERK: Inngangsdøren til Autogården låses kl 19. Vi prøver å holde
et øye med døren en liten stund etter det, men kan ikke love at du
oppnår kontakt og slipper inn hvis du kommer mye senere.

• BLUG

Nå sitter jeg på kaffemisjonen og nyter min andre kopp etiopisk Bera Tadichio kaffe.

Kaffe med en frisk sitrusaktig syrlighet og middels fylde. Florale aromaer av rose, jasmin og bergamot. Lett snerp i avslutningen.
Tim Wendelboe

Det er naturligvis fritt fram for andre å henge opp plakater

Her er plakat, løp ut og heng opp!

Tilgjengelighet til og i nettbaserte ressurser, ved Sverre A. Holbye, Include AS

Tilgjengelighet til og i nettbaserte ressurser. Hva er tilgjengelighet på nett? De siste årene har interessen for tilgjengelighet økt, og flere land har innført reguleringer med hensyn til tilgjengeligheten til nettbaserte ressurser. Norge holder i disse dager på å få en egen lov (“Anti-diskrimineringsloven”) som etter all sansynlighet vil inneholde bl.a. føringer på hvordan nettbaserte ressurser må legges til rette for alle.

Foredraget vil ta opp bakgrunnen for at dette er blitt så aktuellt som det er. Fokus vil ikke først og fremst dreie seg om konkrete teknikker for å implementere tilgjengelighet, men mer om: Hva er tilgjengelighet? Hva vil det si at noe er tilgjengelig? Hva sier nasjonalt og internasjonalt lovverk samt retningslinjer og standardiseringsorganer? Hvem er målgruppa og hva er behovene? Vi skal se på vanlige hjelpemidler og hvilke begrensninger og muligheter disse gir. Med dette som bakteppe og med synshemmedes behov som utgangspunkt skal vi se på noen konkrete nettsteder og diskutere tilgjengeligeheten på/i/til disse. Avslutningsvis skal vi se nærmere på de “nye web 2.0″ teknologiene og hvilke utfordringer disse fører med seg.

View Larger Map

Da legger vi som tidligere opp til at den formelle, disiplinerte
faglige delen av møtet vil være fullført ca kl 21.00, med overgang til
mer uformelle aktiviteter og langsom forflytting til egnet
serveringssted (Henrik) for fagøl og annet sosialt.

MERK: Inngangsdøren til Autogården låses kl 19. Vi prøver å holde
et øye med døren en liten stund etter det, men kan ikke love at du
oppnår kontakt og slipper inn hvis du kommer mye senere.

• BLUG