Mens jeg satt og ventet, hørte jeg på NRK P2s Nyhetsmorgen, de sendte et innslag om ulykker med myke trafikanter forårsaket av manglende sikkerhetstiltak overfor denne gruppen ved vegarbeid.

Du kan høre innslaget her:

NRK.no har også dekket saken med en artikkel og video.

I går gikk jeg hjem fra jobb, og gikk forbi Nygårdstangen der et skilt har vært kjørt ned av anleggstrafikk i et halvt års tid.

Jeg rapporterte dette til Statens Vegvesen 6. mars 2012 via fiksgatami, da hadde skiltet ligget der en stund allerede.

Statens Vegvesen fulgte raskt opp, ved å kontakte BKK, som har ansvar for lysmasten som skiltet henger på, de inkluderte meg i korrespondansen.
Men, BKK svarte følgende 9. Mars:

Vi har kontroll på masten vår.
Problemet er at de holder på med transport av noen lange elementer slik at de ikke kommer forbi masten.
Transportøren skal varsle oss når de er ferdig.Dette har vi gjort avtale på.

Jeg fulgte opp med å spørre om dette var en type avtale BKK hadde anledning til å gjøre, men har ikke fått noe svar på det. Imidlertid kan jeg svare på det spørsmålet selv, ved å sitere §5 i Vegtrafikkloven

Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.

Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myndighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan også delegeres til kommuner.

Vedkommende myndighet har på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp offentlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking. For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn. For så vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgifter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene i veglova, men er et tiltak truffet av hensyn til noen bestemt persons interesse, kan han pålegges å erstatte utgiftene helt eller delvis etter regler gitt av departementet. For private vegers vedkommende kan departementet gi regler om hvem som skal bære utgiftene.

Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking må ikke brukes på eller ved veg uten tillatelse av vedkommende myndighet. Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerking som kan forveksles med offentlige. Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten.

Det er forbudt å endre, fjerne eller skade offentlig trafikkskilt, signal, utstyr til kontroll av trafikk, oppmerking eller innretning for vegsperring.

I Bergen er det Politiet som er skiltmyndighet, det kan jo alltids hende at BKK har fått godkjennelse fra dem, men jeg tviler.

Da jeg gikk forbi dette skiltet i går lå skiltet fremdeles nede. Dette er et kryss som stort sett trafikkeres av store, tunge kjøretøy med store blindsoner, og det var da også begrunnelsen fra BKK på hvorfor masten ikke var satt opp igjen. I tillegg varsler skiltet noe så skjeldent som at trafikken i veien har vikeplikt for den kryssende sykkelveien, noe syklistene på strekningen er oppmerksom på, men som er såpass skjeldent at bilister sannsynligvis ikke er oppmerksom på det. Faren for en kollisjon mellom bil og sykkel er med andre ord stor.

Det føyer seg da inn i rekken av eksempler på hvordan sikkerheten til myke trafikanter neglisjeres ved anleggsarbeid.

Men her er en rute fra Landås til Høyden som vel ikke er den mest effektive, den har attpåtil en del mer motbakker, men den går stort sett i gater med lite trafikk, og har ingen kryssing av bybanespor.

View Fredelig sykkelrute Landåstorget – Høyden in a larger map

Jeg har også markert steder der en bør være spesiellt OBS

De svarer…

Hei.

Takk for henvendelsen.

Oppsigelse av personforsikringer må signeres av kunden. Vi kan derfor ikke utføre dette på bakgrunn av denne e-post.

…

Leste dere overhodet henvendelsen min? Den var ikke en oppsigelse. Den var en klage på dårlig kundebehandling. En kundebehandling som tydeligvis fortsetter i samme elendige stil.

Oppsigelsen var allerede levert personlig på Sparebank1 SR-banks kontor i Bergen.

Tips: Hvis dere hadde håndtert dette annerledes, kunne det faktisk hendt at jeg hadde fortsatt som kunde, eventuellt hadde byttet til en annen forsikring hos dere. Men det går åpenbart ikke an å være forsikringskunde hos dere om en bor i Bergen.

Jeg har hatt en forsikring hos dere siden Sparebanken Vest gikk ut av Sparebank1, men de siste 3 årene har jeg aldri mottatt noe fra dere (informasjon om forsikringene etc…) I følge deres kundeservice skal dette sendes ut en gang i året (i mitt tilfelle i Mai), så her må dere gå igjennom rutinene deres.

Det eneste livstegnet jeg har fått fra dere er at dere har trukket penger fra kontoen min. Så, i januar stoppet jeg avtalegiroen, i håp om at det ville provosere fram en papirfaktura, slik at jeg ville få vite hvor jeg skulle henvende meg.

Så, nå kom papirfakturaen (datert 1. februar, men tydeligvis sendt 6. februar), og den eneste informasjonen jeg får er nummeret på avtalegiroen og telefonnummeret 02002.

Så, da ringer jeg telefonnummeret som er oppgitt. Men i stedet for å kunne fortelle meg hvilken forsikring jeg har, må JEG visstnok fortelle dere hvilken forsikring jeg har. Jeg hadde allerede bestemt meg for å si opp forsikringen, så jeg ba uansett om å få forsikringen sagt opp.

Svaret var at det ikke kunne gjøres per telefon. Greit nok, det har jeg forståelse for. Men så måtte jeg spørre og grave for å få vite hvordan jeg skulle få sagt opp forsikringen.

Jeg skjønner dere gjerne vil holde på kunder, men dette er ikke måten å gjøre det på.

Til slutt fikk jeg vite at dere har et kontor i Valkendorfsgaten i Bergen, og at jeg kunne gå dit for å si opp forsikringen, og få det effektuert umiddelbart.

Nåh, hadde det vært så enkelt. I Valkendorfsgaten var de svært hyggelige og forståelsesfulle, men de visste lite om hvordan en skulle få sagt opp forsikringen. Og de hadde ikke noe informasjon om forsikringen min. De fant imidlertid til slutt et oppsigelsesskjema, som de fakset inn. Dog, siden jeg ikke har forsikringsnummeret, men bare nummeret på “betalingsavtalen” er jeg ikke sikker på om det ble gjort helt riktig.

Igjen, jeg skjønner dere gjerne vil holde på kunder, men dette er ikke måten å gjøre det på.

Edit: svar fra Sparebank1 SR-Bank

Well, yes, since the line above is made using a <hr>-tag. Do you remember <hr>-tags? It’s basicly a block element with no content, with a default border. To create the line above I removed the default border, set the element height to 1px instead of 0px and added a css3 gradient background to it.

But as I mentioned, You might not remember the HR-tag. The reason for that is that it’s use is discouraged. You should rather group content in the markup, and let the group edges create the seperation, than to add a tag to create a line.

You can not use linear gradients as borders. But is there another way to add a seperation like this, without adding extra tags to the markup?

Yes. Since we’re doing CSS3 stuff anyway, we can use a feature from CSS2, the :after or :before selector…

Take this HTML…

<section class="seperated">Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit.</section>
<section class="seperated">Donec sapien sapien, suscipit nec accumsan ac, ornare vel enim.</section>
<section class="seperated">Nulla commodo eros nec lacus cursus mattis.</section>

And apply this CSS:

section.seperated + section.seperated:before{
  content:""; 
  height:1px;
  background:-moz-linear-gradient(left, #FFFFFF 0%,#000000 50%,#FFFFFF 100%); 
  background:-webkit-linear-gradient(left, #FFFFFF 0%,#000000 50%,#FFFFFF 100%); 
  background:linear-gradient(left, #FFFFFF 0%,#000000 50%,#FFFFFF 100%);
  width:100%;
  display:block;
}

Okay, so that’s horizontal, how about vertical?

If you know the height of the line, you can use the same approach, but if you need it to stretch, I can’t see any way to do it, other than nesting boxes, having the gradient in the outer box, with 1px padding and setting a white background on the inner box.

Flere trakk fram at de måtte være forsiktige med alkohol, og gikk langt i retning til å antyde at dersom hun er full eller beruset, så har hun en delvis skyld i voldtekten selv. Ingen av dem sa det direkte, men det lå i kortene.

Videre ble dette begrunnet med at menn mister kontrollen når de er beruset, og ikke kan noe for at de voldtar.

For å oppsummere: kvinner får mer ansvar når de er beruset, mens menn fritas for ansvar.

Dette gir ikke mening. Kvinner og menn påvirkes så vidt jeg vet relativt likt av alkohol. Rus kan ikke frita noen overgriper for ansvar.

I dag jukset jeg meg til falafler (hva er flertallsordet av falafel?) ved å gå på den lokale eksotiske butikken på Landåstorget, og tok med meg en pakke halvfabrikat.

Så kom spørsmålet, hva har en ved siden av Falafel? Litt Googling tok meg til Vegetarbloggen, som foreslo salat, pitabrød og hummus, samt noen spesialiteter hvis oppskrift også var inkludert.

Jeg gikk for ruccolasalat, kebabbrød (et produkt jeg fant på Kiwi) samt begge spesialitetene, nemlig Hvitløkbakte poteteter og Nøttedip med agurk.

Nøttedipen var en vinner. Kombinasjonen av ruccola, falafel, agurk hvitløk og nøtter var helmaks.

Jeg velger derfor å knabbe oppskriften fra Vegetarbloggen, og referere den nedenfor:

Nøttedip med agurk:

Denne oppskriften er inspirert av en jeg fant på veganmisjonen, og den smaker kjempegodt!

• En halv agurk
• Litt salt
• 1 desiliter nøtter (for eksempel cashew og skolda mandler)
• En halv kinesisk hvitløk
• 0,5 desiliter vann
• Eventuelt litt pepper

Framgangsmåte:

Skjær skallet av agurken. Riv resten på den grove delen av et rivhjern, og legg det på en tallerken. Press ut så mye vann du klarer. Deretter strør du salt over, som gjør at en del ekstra vann vil renne ut.

Kjør nøttene i en kjøkkenmaskin sammen med renset hvitløk til du har små kort. Kok opp vannet, og spe på i kjøkkenmaskinen mens du lar den gå.

Bland sammen med agurk, smak til med pepper og eventuelt mer salt, og sett dippen i kjøleskapet fram til servering.

Hvitløkspotetene var også gode, oppskriften på dem kan du finne på Vegetarbloggen.

Den forrige markeringen resulterte i et innslag i Vestlandsrevyen.

Oppmøte kl. 16:00 ved Den Blå Steinen.

Traseen som skal sykles er fra Den blå steinen, ned til småstrandgaten, rundt teateret og videre til Møhlenpris via Nøstet, og så tilbake via Nøstet, Håkonsgaten og Nygårdsgaten.

Politikerene fra de fleste partier snakker i løse former om at de skal bygge mer sykkelveier, men de stedene det virkelig trengs sykkelveier eller sykkelfelt er det ikke så enkelt. Behovet henger nemlig sammen med antall trafikanter. Da må en faktisk ta et politisk valg om at en heller ønsker å legge til rette for miljøvennlig og helsevennlig transport forran å presse enda flere biler inn til sentrum og Nøstet.

Det viser seg at når det kommer til konkrete utbygginger forsvinner visjonene fra politikerene fullstendig. Det eneste av de større partiene som har noe som minner om konkrete planer om hva som må gjøres på fylkesnivå i Hordaland (det er fylket som har ansvar for de fleste sykkeltraseene) er SV. Miljøpartiet De Grønne var desverre ikke med i undersøkelsen til Syklistenes Landsforening, og jeg har tro på at de ville ha scoret høyt her.

Lokalt i Bergen Kommune har jeg et positivt inntrykk av Venstre og MDG. I alle fall gjennom enkeltrepresentanter som veldig tydelig har kjempet syklistenes sak.

Men nei, på tross av at i det hun kommer dit har skolebarna på den andre siden av veien fått grønt lys, så bare gasser hun på, og krysser på rødt.

Da utbryter jentungen “Åååå! Mamma kjørte på rødt lys!”, og gjentar det mange ganger.

Hun er nok ikke sint, bare veldig, veldig skuffet.