Go to the navigation

elblogg

Posts Tagged ‘bergen’

Bybanevogn 202 er kommet til byen

I morrest gikk jeg igjennom Inndalsveien, og passerte denne doningen her:

Bybanevogn 202 by Bård Aase ( elzapp on flickr)

Den kom naturligvis den ene dagen jeg ikke hadde med meg kameraet, så dette bildet er tatt med mobilen, som tar ganske habile bilder i dagslys, men i disse lysforholdene er den ganske elendig.

Det er den andre bybanevognen som kommer til byen, vogn 201 kom i begynnelsen av desember.

Tides selvforskylte problemer

I løpet av 90-tallet reiste jeg med BNR ca 4000 ganger og opplevde ikke en eneste gang at en bussrute var innstilt på grunn av sviktende materiell. BNR hadde nemlig verksted i Knarvik og utførte jevnlig vedlikehold på bussene, som var innkjøpt på begynnelsen av 70-tallet.

80 Oasen by Chris-Håvard Berge ( Chris-Håvard Berge on flickr)

I høst har jeg tatt bussen ca 75 ganger og har opplevd at busser har brutt sammen 2 ganger, og uteblitt fordi de har brutt sammen tidligere i ruten 2 ganger. Jeg har også observert flere andre busser stående i veikanten med nødblinken på. Tide skylder på at materiellet er gammelt, bussene er nemlig i overkant av 10 år gamle.

Men vent nå litt… Bussene som BNR trafikkerte skolerutene med i Nordhordland på 90-tallet var rundt 20 år gamle, hvordan kan det ha seg at de ikke brøt sammen da? Jeg var inne på det for litt siden, vedlikehold.

De siste ukene har jeg fulgt litt med på standen på bussene jeg reiser med, og det er åpenbart at Tide ikke reparerer feil etterhvert som de oppstår, men de venter til bussen bryter helt sammen og må hentes av Falck. For eksempel satt jeg i forrige uke på 90-bussen fra busstasjonen til Langhaugen, og la merke til at bussjåføren var noe stresset. Han var for en gangs skyld ikke etter ruten (noe som uansett ikke bør klandres sjåføren forresten), men likevel var han noe amper og stresset. Da la jeg også merke til at samtlige varsellamper blinket taktfast på dashbordet hans, ikke rart han var litt stresset, det kunne jo være noe alvårlig. Han kjørte likevel pliktoppfyllende videre og holdt ruten sin.

I går reiste jeg med en annen 90-buss. Denne hadde åpenbart noe galt med hjulopphenget foran, for for hver hjulomdreining kom det en klank-lyd fra det området hjulopphenget var, og bussen ristet i takt med disse lydene.

Er det forresten rart at bussjåførene blir syke av dette? Ikke bare er de nødt til å ta imot all dritten fra passasjerene fordi “The Company” ikke leverer tjenestene, de sitter der også fullstendig klar over at kjøretøyet de kjører ikke skulle vært på veien, og kan svikte når tid som helst. En ting er når motoren kollapser, men hva om bremsene gir etter i Svingen ned fra Melkeplassen?

Det er i og for seg forståelig at de ikke vil investere i nytt materiell når de ikke vet om de får konsesjon til å drive videre, siden rutetilbudet skal ut på anbud. Men de kan da vel holde det utstyret de har i stand? Er det ikke også et poeng å vise at de er i stand til å ta imot en konsesjon, dersom de er interessert i denne?

Hvorfor klager folk ikke?

Onsdag forrige uke kom jeg forresten i prat med en hyggelig østlending som lurte på hvordan en skulle komme seg til Gimle med buss. Han hadde funnet fram til perrong 17 på bystasjonen, og hadde fått peilet ut 90-bussen, men ville forsikre seg om at det var riktig. Dette var 2. gang han skulle ta buss i Bergen, og han fulgte opp med spørsmålet “Hvorfor klager folk ikke?”

“Vel”, svarte jeg, “folk klager en hel masse, det har for eksempel vært et stort oppstyr i media denne høsten”. Problemet er at folk ikke har noe reellt sted å klage, de kan sende en epost til Tide, men hva hjelper vel det? Folk lar stort sett sin vrede gå ut over bussjåføren og medpassasjerene sine. Det sier seg selv at dette er feil sted å klage, hvis en vil få noe til å skje.

Det beste er sannsyligvis å henvende seg til fylkeskommunen, både til de valgte representantene og til byråkratene.

“Fylkesordføreren har det øverste, politiske ansvaret for at anbudsutsettingen lar vente på seg. Det ansvaret later hun ikke til å ta særlig tungt. Til BA sier Torill Selsvold Nyborg at hun er uvitende om bussproblemene i Bergen. «Ingen har ringt og klaget til meg», uttalte hun i gårsdagens avis.” fra Bergensavisen 24.09-09 “Misfornøyd? Ring Torill”

Dette minner om svaret Tide gir når de blir konfrontert med problematikken. “Vi får få klager”, sier de.

Svar fra tide

For en uke siden sendte jeg en klage til tide, fordi de nok en gang ikke klarte å tilby tjenestene de er forpliktet til på lørdag. I går da jeg skulle hjem fra byen uteble 90-bussen igjen, jeg har ikke sendt noen klage på det enda, men i dag fikk jeg i allefall svar på den opprinnelige klagen, der som ventet nok en gang konstaterer at “kundegarantien” ikke er verdt trykksverten den er trykket med.

Hei!

Der er ikke plassgaranti på rutebussene, kun ekspressbussene
under Nor-Way Bussekspress-paraplyen.
Hvis derfor en rutebuss kjører forbi holdeplasser fordi maks-
grensen er nådd, refunderes ikke drosjeutgifter da det ikke
er en garantisak.
Kundegarantien lover refusjon av drosjeutgifter med inntil
kr. 300,- dersom selskapet er skyld i forsinkelser på mer enn
20 min.

——————————

Med vennlig hilsen
***

Tide ASA
Postboks 6300
5893 Bergen
Telefon 05505
Telefax 55 23 87 01

Dette svaret tok det, i sedvanlig Tide-stil nesten en uke å koke ihop. Første avsnitt ser i det minste ikke ut til å være en “Canned response”.

Full buss

Jeg sendte følgende epost til Tide i dag, det blir spennende å se om de svarer.

Jeg skulle ta 90 bussen fra busstasjonen i dag rundt klokken 15. I følge ruten skulle denne bussen gå klokken 14:52 fra busstasjonen, “heldigvis” for min del, siden jeg ikke hadde nådd den om den var i rute, kom den klokken 15:06 til busstasjonen. Problemet var at bussen var full. Med full mener jeg at antallet personer som var presset inn i den ene bussen fint kunne fylt sitteplassene i to hele busser, og det var ikke plass til en eneste passasjer til.
Jeg spurte bussjåføren vennlig om det kom en buss til. Han svarte (også vennlig) at ikke annet enn den neste bussen som er oppsatt i ruten. For min del betydde det at jeg i så fall måtte belage meg på å vente en halvtime til, for så å kunne bli møtt av en akkurat like full buss.

Mitt spørsmål er; dere har en kundegaranti som gjør at man i det minste kan gamble på at en får pengene tilbake for alternativ transport dersom bussen er 20 minutter forsinket, forutsatt at dere går med på at det er deres skyld. Går det an å få dekket drosjeregning selv om bussen passerer busstoppet innenfor de 20 minuttene, men den er så full at for alle praktiske hensyn tilbyr den ingen tjeneste til passasjerene som står og venter. Jeg mener at det at jeg må vente 30 minutter etter en buss som allerede er mellom 15 og 20 minutter forsinket er det samme som om bussen var forsinket mellom 45 og 50 minutter, i hvilket tilfelle jeg hadde hatt rett på kompensasjon for alternativ transport.

Hva er problemet med Tide?

tide

Tide er selskapet som kjører rutebussene i Bergen og i distriktene rundt, og denne uken har det vært en del leven rundt dem. BA kjørte en sak på mandag om “Folkeopprør mot Tide”, på bakgrunn av at facebookgrupper mot Tides tilbud har fått mange medlemmer. Nå kan en vel i stor grad kreditere sommerferien og agurksesongen for at dette ble en forsidesak i BA, men det er ikke uten grunn at folk er frustrert over Tide.

I dag postet “bussemannen” en post på bt.no — “Noen å hate” der han kritiserer de misfornøyde kundene til Tide, og avviser det som umotivert hat. Han har åpenbart tatt kritikken mot selskapet personlig. Slik jeg ser det er det i liten (om noen) grad bussjåførene som er målet for kritikken, men hvordan Tide administrerer konsesjonene sine, og ikke minst hvordan de kommuniserer med kundene.

Rutetabeller

Kilden til kritikken er stort sett at Tide opererer med rutetabeller som bare viser tiden fra opprinnelsesstedet, og ikke fra det stoppet du står på. Er du heldig er det oppgitt en tidsdifferanse, slik at du, dersom du klarer å gjette deg fram til hvilket stopp du står på, kan regne deg frem til når bussen burde komme.

Det er her Tide lager problemer for seg selv. Denne metoden kunne forsåvidt fungert bra dersom trafikken var lik hele døgnet, men med denne metoden mister de muligheten for å signalisere til brukeren at mellom 7:30 og 8:30 eller 16:00 og 17:30 kan du forvente at bussen er X minutter senere på ditt stopp i forhold til resten av døgnet.

Det gjør at folk ikke bare blir frustrert over at det er tilnærmet umulig å finne ut når bussen går, men også at når du endelig har funnet ut hvilket stopp du står på, og regnet ut når bussen kommer, så kommer den ikke på det tidspunktet, fordi det er rushtid.

Så, merk busstoppene med navn, og heng opp rutetabell for det busstoppet med rutetider som tar høyde for rushtid etc.

ikkeiruteKorrespondanse og busser som går i flokk

I artikkelen til BA blir Tide også konfrontert med et annet problem — At busser ofte kommer og går i flokk. Dette besvarer Tide med at dette gir en fordel med at det gir korrespondansemuligheter mellom disse to rutene.

Dette er det reneste sludder! At bussene kommer og går i flokk gjør det komplett umulig å korrespondere med bussene, for du vet aldri om bussen du skal videre med er bussen foran, eller bussen bak, – eller om den i det hele tatt kommer til å se deg på busstoppet bak den bussen du kom med. Hadde derimot det vært et fornuftig mellomrom mellom bussene, hadde du naturligvis måttet vente litt mer, men da kunne du regne med at du kommer med bussen du skal videre med om 7 minutter, i stedet for å måtte satse på at du kommer videre med bussen som går , og risikere å måtte vente i 40 minutter på neste.

Hvis Tide hadde gjort noe med disse to tingene, tror jeg de hadde kommet langt. Det hadde vært kjekt med elektroniske tavler, slik de har i Oslo, og om vi kunne kjøpt billettene våre før vi gikk ombord hadde det vært kjekt også. Men de to sakene over tror jeg er de to viktigste.

For nye byborgere og turister hadde det også vært veldig kjekt om bussjåførene annonserte stoppene på bussen, eller om de elektroniske tavlene enkelte busser har hadde vist navnet på neste stopp. BA har også en sak der de påpeker at dette hadde vært nyttig for svaksynte, og hadde en leder om temaet på tirsdag.

Fri programvare – et teknologisk spørsmål?

Utviklingsdirektør Lars Tveit i Bergen kommune mener det er absurd å prioritere fri programvare, og begrunner det med at teknologiske spørsmål skal komme etter det teknologien skal løse.

Det siste er jeg helt enig i, jeg er derimot fullstendig uenig i at fri programvare er et teknologisk spørsmål på linje med valg av programmeringsspråk. Valget mellom fri programvare og konsern-eid programvare er i høyeste grad et politisk spørsmål, og en del av det problemet som skal løses. At fri programvare er ofte er “gratis” er sekundært, i mange tilfeller er også kjøpers mulighet til å tilpasse programvaren selv også sekundær, men det jeg mener må være et selvfølgelig krav fra alle offentlige etater er at de skal ha muligheten til å gå igjennom koden, eller få noen til å gjøre det, og verifisere at koden gjør det den skal og bare det den skal. Her er det ikke nok med en slik shared source-lisens som Microsoft opererer med, for denne lar deg ikke verifisere at det er den koden du har mottatt som er den som faktisk er brukt til å lage programmet du skal bruke.

Kall meg gjerne paranoid, men jeg vil faktisk vite hva programmene jeg bruker gjør.

Friere konkurranse

Videre åpner fri programvare for en friere konkurranse også når det kommer til vedlikehold, oppdateringer og videreutvikling. Med konsern-eid programvare er det bare konsernet som kan tilby deg videreutvikling og oppdateringer, mens med fri programvare har du anledning til å sette enhver slik videreutvikling ut på anbud. Kanskje det er akkurat dette tveit er redd for? At en med fri programvare ikke bare kan lene seg bakover i hendene på en bestemt programvareleverandør de neste 10 årene, men må stresse med anbud hele tiden?

Vanskelig å vurdere

Det er veldig vanskelig å vurdere tilbud med fri programvare opp mot konsern-eid programvare, fordi de spiller på to helt forskjellige måter. Fri programvare kan være gratis, men i de fleste tilfeller er det dyrere i innkjøp enn konsern-eid programvare, dersom en trenger stor grad av tilpassing. Dette er fordi leverandøren av fri programvare ikke kan subsidiere prisen på produktet med de løpende lisensinntektene og SLA-inntektene, slik som leverandøren av konsern-eid programvare kan. Rett og slett fordi leverandøren av fri programvare ikke kan være sikker på at du ikke går direkte til en annen leverandør for senere oppgraderinger og støtte.

EDIT: Knut Yrvin påpekte noe viktig, som gjør at jeg må presisere: Leverandører av fri programvare kan utmerket godt inngå SLA-avtaler, og tjene penger på slike. Faktisk er det sannsynligvis det de fleste leverandører av fri programvare lever av. Poenget er at det ikke er en automatisk sammenheng mellom leverandør av programvaren, og leverandøren av andre tjenester knyttet til programvaren. Dermed kan ikke dette prise fremtidige inntekter inn i prisen på produktet, eller har i allefall mindre mulighet til å gjøre slikt. Dette fører igjen til økt konkurranse, og gjør at kvaliteten som leveres må være høyere

Mer om bergen og fri programvare

Les også

Langhaugen vinter 2

Langhaugen vinter

Grouptherapy igjen!

Drum and Bass show i Bergen igjen! På det som muligens er Bergens beste klubbscene, Teknikerkroen!


Read the rest of this entry »

Blugplakater hengt opp

Nå har jeg vært en runde i byn og hengt opp blugplakater. Det er hengt opp plakater på danmarksplass, inne på og utenfor realfagsbygget, på begge tavlene på studentsenteret og på plakatstolpen ved 5 og 6-busstoppet ved Lido.

Nå sitter jeg på kaffemisjonen og nyter min andre kopp etiopisk Bera Tadichio kaffe.

Kaffe med en frisk sitrusaktig syrlighet og middels fylde. Florale aromaer av rose, jasmin og bergamot. Lett snerp i avslutningen.
Tim Wendelboe

Det er naturligvis fritt fram for andre å henge opp plakater

Bloggurat Twingly BlogRank Blogglisten