I løpet av 90-tallet reiste jeg med BNR ca 4000 ganger og opplevde ikke en eneste gang at en bussrute var innstilt på grunn av sviktende materiell. BNR hadde nemlig verksted i Knarvik og utførte jevnlig vedlikehold på bussene, som var innkjøpt på begynnelsen av 70-tallet.
I høst har jeg tatt bussen ca 75 ganger og har opplevd at busser har brutt sammen 2 ganger, og uteblitt fordi de har brutt sammen tidligere i ruten 2 ganger. Jeg har også observert flere andre busser stående i veikanten med nødblinken på. Tide skylder på at materiellet er gammelt, bussene er nemlig i overkant av 10 år gamle.
Men vent nå litt… Bussene som BNR trafikkerte skolerutene med i Nordhordland på 90-tallet var rundt 20 år gamle, hvordan kan det ha seg at de ikke brøt sammen da? Jeg var inne på det for litt siden, vedlikehold.
De siste ukene har jeg fulgt litt med på standen på bussene jeg reiser med, og det er åpenbart at Tide ikke reparerer feil etterhvert som de oppstår, men de venter til bussen bryter helt sammen og må hentes av Falck. For eksempel satt jeg i forrige uke på 90-bussen fra busstasjonen til Langhaugen, og la merke til at bussjåføren var noe stresset. Han var for en gangs skyld ikke etter ruten (noe som uansett ikke bør klandres sjåføren forresten), men likevel var han noe amper og stresset. Da la jeg også merke til at samtlige varsellamper blinket taktfast på dashbordet hans, ikke rart han var litt stresset, det kunne jo være noe alvårlig. Han kjørte likevel pliktoppfyllende videre og holdt ruten sin.
I går reiste jeg med en annen 90-buss. Denne hadde åpenbart noe galt med hjulopphenget foran, for for hver hjulomdreining kom det en klank-lyd fra det området hjulopphenget var, og bussen ristet i takt med disse lydene.
Er det forresten rart at bussjåførene blir syke av dette? Ikke bare er de nødt til å ta imot all dritten fra passasjerene fordi “The Company” ikke leverer tjenestene, de sitter der også fullstendig klar over at kjøretøyet de kjører ikke skulle vært på veien, og kan svikte når tid som helst. En ting er når motoren kollapser, men hva om bremsene gir etter i Svingen ned fra Melkeplassen?
Det er i og for seg forståelig at de ikke vil investere i nytt materiell når de ikke vet om de får konsesjon til å drive videre, siden rutetilbudet skal ut på anbud. Men de kan da vel holde det utstyret de har i stand? Er det ikke også et poeng å vise at de er i stand til å ta imot en konsesjon, dersom de er interessert i denne?
Hvorfor klager folk ikke?
Onsdag forrige uke kom jeg forresten i prat med en hyggelig østlending som lurte på hvordan en skulle komme seg til Gimle med buss. Han hadde funnet fram til perrong 17 på bystasjonen, og hadde fått peilet ut 90-bussen, men ville forsikre seg om at det var riktig. Dette var 2. gang han skulle ta buss i Bergen, og han fulgte opp med spørsmålet “Hvorfor klager folk ikke?”
“Vel”, svarte jeg, “folk klager en hel masse, det har for eksempel vært et stort oppstyr i media denne høsten”. Problemet er at folk ikke har noe reellt sted å klage, de kan sende en epost til Tide, men hva hjelper vel det? Folk lar stort sett sin vrede gå ut over bussjåføren og medpassasjerene sine. Det sier seg selv at dette er feil sted å klage, hvis en vil få noe til å skje.
Det beste er sannsyligvis å henvende seg til fylkeskommunen, både til de valgte representantene og til byråkratene.
“Fylkesordføreren har det øverste, politiske ansvaret for at anbudsutsettingen lar vente på seg. Det ansvaret later hun ikke til å ta særlig tungt. Til BA sier Torill Selsvold Nyborg at hun er uvitende om bussproblemene i Bergen. «Ingen har ringt og klaget til meg», uttalte hun i gårsdagens avis.” fra Bergensavisen 24.09-09 “Misfornøyd? Ring Torill”
Dette minner om svaret Tide gir når de blir konfrontert med problematikken. “Vi får få klager”, sier de.
Save on delicious
