elblogg

Utviklingsdirektør Lars Tveit i Bergen kommune mener det er absurd å prioritere fri programvare, og begrunner det med at teknologiske spørsmål skal komme etter det teknologien skal løse.

Det siste er jeg helt enig i, jeg er derimot fullstendig uenig i at fri programvare er et teknologisk spørsmål på linje med valg av programmeringsspråk. Valget mellom fri programvare og konsern-eid programvare er i høyeste grad et politisk spørsmål, og en del av det problemet som skal løses. At fri programvare er ofte er “gratis” er sekundært, i mange tilfeller er også kjøpers mulighet til å tilpasse programvaren selv også sekundær, men det jeg mener må være et selvfølgelig krav fra alle offentlige etater er at de skal ha muligheten til å gå igjennom koden, eller få noen til å gjøre det, og verifisere at koden gjør det den skal og bare det den skal. Her er det ikke nok med en slik shared source-lisens som Microsoft opererer med, for denne lar deg ikke verifisere at det er den koden du har mottatt som er den som faktisk er brukt til å lage programmet du skal bruke.

Kall meg gjerne paranoid, men jeg vil faktisk vite hva programmene jeg bruker gjør.

Friere konkurranse

Videre åpner fri programvare for en friere konkurranse også når det kommer til vedlikehold, oppdateringer og videreutvikling. Med konsern-eid programvare er det bare konsernet som kan tilby deg videreutvikling og oppdateringer, mens med fri programvare har du anledning til å sette enhver slik videreutvikling ut på anbud. Kanskje det er akkurat dette tveit er redd for? At en med fri programvare ikke bare kan lene seg bakover i hendene på en bestemt programvareleverandør de neste 10 årene, men må stresse med anbud hele tiden?

Vanskelig å vurdere

Det er veldig vanskelig å vurdere tilbud med fri programvare opp mot konsern-eid programvare, fordi de spiller på to helt forskjellige måter. Fri programvare kan være gratis, men i de fleste tilfeller er det dyrere i innkjøp enn konsern-eid programvare, dersom en trenger stor grad av tilpassing. Dette er fordi leverandøren av fri programvare ikke kan subsidiere prisen på produktet med de løpende lisensinntektene og SLA-inntektene, slik som leverandøren av konsern-eid programvare kan. Rett og slett fordi leverandøren av fri programvare ikke kan være sikker på at du ikke går direkte til en annen leverandør for senere oppgraderinger og støtte.

EDIT: Knut Yrvin påpekte noe viktig, som gjør at jeg må presisere: Leverandører av fri programvare kan utmerket godt inngå SLA-avtaler, og tjene penger på slike. Faktisk er det sannsynligvis det de fleste leverandører av fri programvare lever av. Poenget er at det ikke er en automatisk sammenheng mellom leverandør av programvaren, og leverandøren av andre tjenester knyttet til programvaren. Dermed kan ikke dette prise fremtidige inntekter inn i prisen på produktet, eller har i allefall mindre mulighet til å gjøre slikt. Dette fører igjen til økt konkurranse, og gjør at kvaliteten som leveres må være høyere

Mer om bergen og fri programvare

• EDB - Bergen blir kraftsenter innen IT - HUGIN Online
• Nytt open source-senter i Bergen
• Nytt kraftsenter på åpen kildekode - digi.no : Bedriftsteknologi
• Endret strategi mot Microsoft - bt.no
• HUGIN Online
• tu.no - – Absurd å prioritere fri programvare - Teknisk Ukeblad
• tu.no - – Ingen tvang om fri programvare - Teknisk Ukeblad

Les også

• Sikker it-infrastruktur krever bruksrettigheter av Petter Reinholdtsen, leder i foreningen NUUG
• Følg diskusjonen på BLUG-listen

Regjeringen vil visstnok ha elektronisk valg i enkelte kommuner i 2011, og har startet en anbudsrunde på levering av e-valg-løsning. Det som er litt interessant i denne saken er at så godt som alle teknologer er skeptiske, og advarer mot e-valg, samtidig som ingen kan gi noen god begrunnelse på hvorfor vi skal ha det. Den eneste begrunnelsen jeg har sett, og som jeg kan komme på selv, er at opptellingen vil gå raskere. Det kan i neste runde gjøre at en kan gjøre mer show ut av valgnatten på TV, siden valgresultatet kan komme før folk legger seg for kvelden. Videre kan kanskje det føre til et større engasjement for valget. Men her er det mange hvis og kan, dessuten mener jeg det er feil vektor å angripe manglende valgdeltakelse på.

Videre må man ta høyde for at det finnes en del teknofober, og generellt folk som ikke klarer å bruke datamaskiner, nærmest uansett hvor intuitivt og enkelt en prøver å lage det.

Det er ikke snakk om valg over internett, og bra er det. Det åpnes også for at en skal på sikt ha stemming over internett. Det er nok sikkerhetskomplikasjoner med e-valg om det ikke går over internett om ikke en skal utsette seg for risikoen ved å gå over internett i tillegg.

Valg skal være anonyme og korrekte, dette er, når en snakker om datasikkerhet to motstridende faktorer. Dvs, ikke direkte, men i og med at de fleste mekanismer for å sikre korrekthet baserer seg på identitet for verifikasjon. Det blir dermed vanskelig å verifisere korrektheten ved dataene selv uten at dataene sendes over internet, og umulig å sikre anonymitet, korrekthet og ikke minst en person – en stemme når det stemmes over internett.

Jeg mener det ikke foreligger tilstrekkelige fordeler ved å benytte seg av elektronisk valg til at en skal risikere våre demokratiske rettigheter på dene måten.

Men dersom det skulle ende opp med at vi ender opp med elektronisk valg, må det være et absolutt krav om at programvaren og maskinvaren som benyttes er fri(prog), slik at det i allefall kan verifiseres at programvaren og maskinvaren gjør akkurat det den skal.
Read the rest of this entry »