Jeg skrev i går om mitt forhold til musikk, og touchet innpå felt der dagen i dag tydeligvis skulle ha en stor betydning. D.v.s. den ene saken er stor, den andre er egentlig bare relevant.
I dag ble det nemlig annonsert, på Macword Expo, at iTunes Music Store (iTMS) skal bli helt DRM fri. Dette er en stor seier for oss som ønsker å bruke musikken vår som vi vil, som for eksempel putte den på mobiltelefonen (som ikke er en iPhone), eller på mediamaskinen i stuen (som naturligvis er en Linux-maskin, siden vi liker frihet og plunder :p). Det betyr også at jeg har enda en plass jeg kan handle musikk. Jeg kan dog bare handle musikk fra Macen på jobb, siden en må kjøre iTunes for å handle i iTMS. Favorittbandet mitt, Pendulum, kom ut med en ny singel i går, som jeg enda ikke har fått anledning til å kjøpe fordi
- Den er DRM-beskyttet
- Jeg må kjøpe den på jobb.
Hvorfor kan jeg ikke bare få lov til å kjøpe musikken?
Edit: Kampanje har også skrevet om at apple fjerner DRM
Dette bringer meg over på den andre saken som er aktuell i dag, nemlig at et norsk plateselskap jeg aldri har hørt om, Honeymilk Records, er konkurs. Og hvem legger de skylden på? –piratene naturligvis.
Suksessen med Serena Maneesh var høydepunktet i Honeymilks historie, men genererte lite inntekter for selskapet. Bandet var gjenstand for stor interesse i USA på grunn av en glitrende anmeldelse i Pitchforkmedia i 2005, men Honeymilk fikk ikke gitt ut skiva utenlands.
I stedet ble den lastet ned i voldsomt tempo, mens det tok flere måneder før plata kom ut fysisk – da på et britisk plateselskap.
dagbladet.no
Det som skjedde her var visstnok at Honeymilk ikke fikk en distribusjonsavtale på plass i tide. Til slutt fikk de en avtale med et britisk selskap, men da hadde allerede piratene forsynt seg.
Her toucher de innpå det jeg mener er årsaken til at plateselskaper må gi tapt for piratene. Forbrukerene gidder ikke vente på at plateselskapene skal få ut fingeren, etablere distribusjonsavtaler og begrensninger. I mellomtiden lekker musikken ut på nettet, folk som er interressert laster den ned, gjør kanskje ett-to forsøk på å kjøpe musikken på nett før de bare konkluderer “neinei, da vil de ikke ha pengene mine da…”.
Ok, det var kanskje litt flåsete sagt, men slik har det vært for meg et par ganger. Jeg liker en Italiensk house-dj som heter Benny Benassi. Sist jeg sjekket var ikke noe musikk av Benny Benassi tilgjengelig hos Platekompaniet på annet enn samleskiver. Platebutikker på nettet har det derimot, men når jeg prøver å kjøpe hos dem får jeg beskjed om at jeg ikke kan det, fordi det ikke finnes distribusjonsavtale for platene i Norge. Det endte opp med at jeg kjøpte noen Benny Benassi CD’er da jeg var på ferie i London.
Det samme gjelder om jeg forsøker å kjøpe dem på MP3. Jeg skal innrømme at jeg ikke har prøvd iTMS i denne sammenhengen, fordi iTMS inntil i dag uansett har vært utelukket på grunn av DRM.
Vil de ikke ha pengene mine? Jeg vil så gjerne betale, men de vil ikke vite av det. Er det rart plateselskap går konkurs da?