elblogg

Jeg er tilhenger av at NRK skal finansieres med TV-lisens eller i alle fall over skatteseddelen. NRK er en viktig distribusjonskanal for informasjon og underholdning som ikke nødvendigvis lar seg så lett kommersialiseres, enten fordi målgruppen er liten eller av andre grunner. Det er også derfor jeg ikke har noen medlidenhet overfor fotballtilhengerene som nå ikke får se fotball VM på statskanalen, men må ty til kommersielle kanaler, som sannsynligvis vil være betalkanaler. Jeg observerer at det i ordskiftet som har gått i media de siste dagene opereres med følgende definisjon av betalkanal: alle kanaler som ikke er helt gratis å se på, som ikke har noen abbonnementskostnad hverken på tilkobling eller for den spesifikke kanalen. I dag, etter omleggingen til digitalt bakkenett gjelder dette altså bare NRK og TV2, og fra nyttår bare NRK.

Men en ting; kaller du bt.no for en betalnettside fordi du må betale nextgentel (el.l.) for å komme på nettet? –sannsynligvis ikke. På samme måte mener jeg at en ikke kan kalle TVNorge, TV3, Viasat4 og de andre som er reklamefinansiert, men som en må ha et abbonnement hos en distributør for å få for betalkanaler.

Jeg vet ikke hva det er snakk om i dette tilfellet – om det er en ekstrakanal som en må bestille seperat eller om det er en kanal som kommer til å bli distribuert i grunnpakkene til de store distributørene – mest fordi det bryr meg midt bak.

Bergensavisen mener at NRK, ved å ikke sende fotball VM 2010, “leker seg med lisensen”. Etter mitt syn er det akkurat det de ikke gjør. Hadde de brukt den enorme summen penger som skal til for å sende fotball VM hadde det derimot vært stor grunn til å stille spørsmål ved NRKs pengebruk.

Nå skal det være sagt at NRK selv hevder at de ikke bruker lisenspengene til rettighetskontrakter uansett, siden lisensen er øremerket egenproduksjon. Men, rettighetene til fotball er sinnsvakt dyre, og innholdet okkuperer svært store sendeflater der NRK kunne sendt noe interessant. Rettighetene er dessuten dyre fordi de er attraktive for kommersielle aktører, som har større nytte av det enn NRK, siden deres inntjening er avhengig av antallet seere. NRK bør heller bruke tid, energi og penger på ting som har vansker for å komme fram og få oppmerksomhet.

Takk NRK for at det også skal være mulig å slappe av foran skjermen neste sommer.

Tide er selskapet som kjører rutebussene i Bergen og i distriktene rundt, og denne uken har det vært en del leven rundt dem. BA kjørte en sak på mandag om “Folkeopprør mot Tide”, på bakgrunn av at facebookgrupper mot Tides tilbud har fått mange medlemmer. Nå kan en vel i stor grad kreditere sommerferien og agurksesongen for at dette ble en forsidesak i BA, men det er ikke uten grunn at folk er frustrert over Tide.

I dag postet “bussemannen” en post på bt.no — “Noen å hate” der han kritiserer de misfornøyde kundene til Tide, og avviser det som umotivert hat. Han har åpenbart tatt kritikken mot selskapet personlig. Slik jeg ser det er det i liten (om noen) grad bussjåførene som er målet for kritikken, men hvordan Tide administrerer konsesjonene sine, og ikke minst hvordan de kommuniserer med kundene.

Rutetabeller

Kilden til kritikken er stort sett at Tide opererer med rutetabeller som bare viser tiden fra opprinnelsesstedet, og ikke fra det stoppet du står på. Er du heldig er det oppgitt en tidsdifferanse, slik at du, dersom du klarer å gjette deg fram til hvilket stopp du står på, kan regne deg frem til når bussen burde komme.

Det er her Tide lager problemer for seg selv. Denne metoden kunne forsåvidt fungert bra dersom trafikken var lik hele døgnet, men med denne metoden mister de muligheten for å signalisere til brukeren at mellom 7:30 og 8:30 eller 16:00 og 17:30 kan du forvente at bussen er X minutter senere på ditt stopp i forhold til resten av døgnet.

Det gjør at folk ikke bare blir frustrert over at det er tilnærmet umulig å finne ut når bussen går, men også at når du endelig har funnet ut hvilket stopp du står på, og regnet ut når bussen kommer, så kommer den ikke på det tidspunktet, fordi det er rushtid.

Så, merk busstoppene med navn, og heng opp rutetabell for det busstoppet med rutetider som tar høyde for rushtid etc.

Korrespondanse og busser som går i flokk

I artikkelen til BA blir Tide også konfrontert med et annet problem — At busser ofte kommer og går i flokk. Dette besvarer Tide med at dette gir en fordel med at det gir korrespondansemuligheter mellom disse to rutene.

Dette er det reneste sludder! At bussene kommer og går i flokk gjør det komplett umulig å korrespondere med bussene, for du vet aldri om bussen du skal videre med er bussen foran, eller bussen bak, – eller om den i det hele tatt kommer til å se deg på busstoppet bak den bussen du kom med. Hadde derimot det vært et fornuftig mellomrom mellom bussene, hadde du naturligvis måttet vente litt mer, men da kunne du regne med at du kommer med bussen du skal videre med om 7 minutter, i stedet for å måtte satse på at du kommer videre med bussen som går NÅ, og risikere å måtte vente i 40 minutter på neste.

Hvis Tide hadde gjort noe med disse to tingene, tror jeg de hadde kommet langt. Det hadde vært kjekt med elektroniske tavler, slik de har i Oslo, og om vi kunne kjøpt billettene våre før vi gikk ombord hadde det vært kjekt også. Men de to sakene over tror jeg er de to viktigste.

For nye byborgere og turister hadde det også vært veldig kjekt om bussjåførene annonserte stoppene på bussen, eller om de elektroniske tavlene enkelte busser har hadde vist navnet på neste stopp. BA har også en sak der de påpeker at dette hadde vært nyttig for svaksynte, og hadde en leder om temaet på tirsdag.

Litt sent for dette i år, men på forsommeren (type slutten av Juni) er det perfekt å lage denne sommerdrikken.

Til 1.5 liter saft (7.5 liter ferdig drikk) trenger du:

• ca 20 hylleblomster
• 2-3 sitroner
• 20g sitronsyre
• 1 liter kokende vann
• 500 gram sukker (gjerne litt mindre)

Til større mengder saft ganger du bare opp ingrediensene tilsvarende. Jeg pleier gjerne å lage 3 liter saft om gangen.

Framgangsmåte

1. Skyll hylleblomstene og klipp av de groveste stilkene. Legg blomstene i en ren balje, og press sitronsaft over.
   Oppløs sitronsyren i kokende vann og hell det i baljen sammen med sukker.
   Rør til sukkeret er oppløst.
2. Dekk baljen med et rent klede og sett den kjølig i 2 dager. Rør i den av og til.
3. Sil saften gjennom en kjøkkenhåndduk el.l. og hell den rene saften i rene og desinfiserte (dampede) flasker.
4. Bruk saften fortynnet med 1 del saft og 4 deler vann.
5. Server gjerne med sitronskiver og isterninger.

Tips om desinfisering av flasker:
Bruk glassflasker, de kan du legge i ovnen en stund, og varme de ordentlig, så får du drept alt av bakterier. Kok korkene i vann.

Jeg prøver å dra i gang en foredragsserie for BLUG (Bergen Linux User Group), “Linux som kreativ platform“, innenfor rammene av BLUGs foredragsserie Last Thursday, som avholdes siste torsdag hver måned i skole-året (jan-mai, aug-nov) i Auditorium Pi på matematisk institutt.
Jeg er på jakt etter folk som har erfaring med grafikk/lyd/video på linux, og som kunne tenke seg å holde foredrag om det.
Målet med foredragsserien er å vise at Linux kan brukes til videoproduksjon, billedbehandling, 3D-modellering etc.

Følgende temaer har blitt foreslått:

• Linux som platform for musikkproduksjon (Jokosher, Rosegarden, …)
• Linux som platform for billedbehandling (Gimp/F-spot/RAW-bildehåndtering…/…)
• Linux som platform for tegning (Inkscape/Sodipodi/OOo-draw/…)
• Linux som platform for 3d-grafikk (Blender/…)
• Linux som platform for videoredigering (Cinelerra/Kino/…)
• Linux som platform for desktop publishing (Scribus/…)
• Linux som platform for sanntids media (Pure Data/FreeJ/…)

Nylig har det også blitt foreslått et foredrag om lydteknikk, men som jeg føler ikke går inn under hverken “Linux”-paraplyen eller “kreativ platform”-paraplyen. Selv om det unektelig hadde vært interressant.

Det eneste feltet her der vi har et navn på blokken er musikkproduksjon, men forslag der også mottas med takk.

I morgen er det forresten foredrag om Kerberos

Forrige torsdag var det BLUG-foredrag om Open Street Map, et prosjekt jeg har synest har vært interressant lenge, men som jeg aldri har fått meg til å bidra til. Mest fordi jeg ikke har hatt godt utstyr, og ikke har visst hvordan en skulle gjøre det. Jeg er glad i å sykle, og ble svært glad for å høre at det fantes et sykkelkart-prosjekt, fordi det har det vært mangel på her til lands, både kommersiellt og fritt. Men som du kan se, er kartet foreløbig svært mangelfullt.

Jeg bestemte meg for å trace sykkelruten fra Bergen til Os, som er en del av rute 1 i Nasjonalt Sykkelveinett. Jeg hadde tenkt å gjøre dette på søndag, da det var fint vær og alt var fryd og gammen, men det ble ikke noe av. I stedet gjorde jeg det på mandag, i skikkelig sølevær. Jeg var ikke skikkelig kledd for anledningen, vel hadde jeg regntøy, men fottøyet mitt bestod av et par nike+ joggesko. De ble naturligvis søkk gjennomvåt. Jeg tenkte det ikke var så fryktelig farlig, fordi så lenge jeg holder meg fysisk aktiv ville jeg holde varmen. Og det gjorde jeg også.

Problemet oppsto da jeg kom til Os, da røk spilene i bakhjulet igjen. Syklingen i vår har vært en rekke problemer. I fjor høst før jeg parkerte sykkelen hadde spilene i bakhjulet røket. Jeg fikk meg ny felg i januar, og syklet glad avgårde til jobb fra midten av februar. Jeg skulle levere sykkelen inn til justering av ymse ting, deriblant stramme spilene etter et par uker. Det glemte jeg, og etter 6 uker røk spilene igjen, noen få dager etter at jeg hadde fått sykkelen i stand igjen etter forrige punktering. Dette skjedde midt i høysesongen for sykkelreperasjoner, så det tok en ukes tid å få spilene erstattet.

For en drøy uke siden punkterte jeg igjen, og jeg fikk lappet slangen på onsdag, men dekket hadde en flerre, og måtte også skiftes. Jeg kjøpte nytt dekk på torsdag, og skiftet det omgående. Som sagt hadde jeg fått erstattet de spilene som hadde røket, men når spiler ryker, strekkes spilene rundt, og de blir svakere. Så på mandag røk spilene igjen…

I går leverte jeg sykkelen inn hos Geng sykkelservice på Danmarks Plass, og skal etter planen hente den i ettermiddag med splitter nytt hjul.

Utviklingsdirektør Lars Tveit i Bergen kommune mener det er absurd å prioritere fri programvare, og begrunner det med at teknologiske spørsmål skal komme etter det teknologien skal løse.

Det siste er jeg helt enig i, jeg er derimot fullstendig uenig i at fri programvare er et teknologisk spørsmål på linje med valg av programmeringsspråk. Valget mellom fri programvare og konsern-eid programvare er i høyeste grad et politisk spørsmål, og en del av det problemet som skal løses. At fri programvare er ofte er “gratis” er sekundært, i mange tilfeller er også kjøpers mulighet til å tilpasse programvaren selv også sekundær, men det jeg mener må være et selvfølgelig krav fra alle offentlige etater er at de skal ha muligheten til å gå igjennom koden, eller få noen til å gjøre det, og verifisere at koden gjør det den skal og bare det den skal. Her er det ikke nok med en slik shared source-lisens som Microsoft opererer med, for denne lar deg ikke verifisere at det er den koden du har mottatt som er den som faktisk er brukt til å lage programmet du skal bruke.

Kall meg gjerne paranoid, men jeg vil faktisk vite hva programmene jeg bruker gjør.

Friere konkurranse

Videre åpner fri programvare for en friere konkurranse også når det kommer til vedlikehold, oppdateringer og videreutvikling. Med konsern-eid programvare er det bare konsernet som kan tilby deg videreutvikling og oppdateringer, mens med fri programvare har du anledning til å sette enhver slik videreutvikling ut på anbud. Kanskje det er akkurat dette tveit er redd for? At en med fri programvare ikke bare kan lene seg bakover i hendene på en bestemt programvareleverandør de neste 10 årene, men må stresse med anbud hele tiden?

Vanskelig å vurdere

Det er veldig vanskelig å vurdere tilbud med fri programvare opp mot konsern-eid programvare, fordi de spiller på to helt forskjellige måter. Fri programvare kan være gratis, men i de fleste tilfeller er det dyrere i innkjøp enn konsern-eid programvare, dersom en trenger stor grad av tilpassing. Dette er fordi leverandøren av fri programvare ikke kan subsidiere prisen på produktet med de løpende lisensinntektene og SLA-inntektene, slik som leverandøren av konsern-eid programvare kan. Rett og slett fordi leverandøren av fri programvare ikke kan være sikker på at du ikke går direkte til en annen leverandør for senere oppgraderinger og støtte.

EDIT: Knut Yrvin påpekte noe viktig, som gjør at jeg må presisere: Leverandører av fri programvare kan utmerket godt inngå SLA-avtaler, og tjene penger på slike. Faktisk er det sannsynligvis det de fleste leverandører av fri programvare lever av. Poenget er at det ikke er en automatisk sammenheng mellom leverandør av programvaren, og leverandøren av andre tjenester knyttet til programvaren. Dermed kan ikke dette prise fremtidige inntekter inn i prisen på produktet, eller har i allefall mindre mulighet til å gjøre slikt. Dette fører igjen til økt konkurranse, og gjør at kvaliteten som leveres må være høyere

Mer om bergen og fri programvare

• EDB - Bergen blir kraftsenter innen IT - HUGIN Online
• Nytt open source-senter i Bergen
• Nytt kraftsenter på åpen kildekode - digi.no : Bedriftsteknologi
• Endret strategi mot Microsoft - bt.no
• HUGIN Online
• tu.no - – Absurd å prioritere fri programvare - Teknisk Ukeblad
• tu.no - – Ingen tvang om fri programvare - Teknisk Ukeblad

Les også

• Sikker it-infrastruktur krever bruksrettigheter av Petter Reinholdtsen, leder i foreningen NUUG
• Følg diskusjonen på BLUG-listen