En av de tingene Apple har fått mest ros for er at deres operativsystem og applikasjoner er så brukervennlig. Det kan på sett og vis være riktig, men i så fall er det i betydningen vennlig for øyet. Operativsystemet og applikasjonene deres er visuellt tiltalende. Dette går ofte på bekostning av enkelhet i bruk, men siden folk blir mer vennligsinnet overfor systemet går det som oftest bra.
Men ta for eksempel den følgende dialogboksen:
Oppe til venstre har vi de sedvanlige 3 knappene, som er helt like. Når vinduet har fokus er én av disse knappene rød, de andre to er grå. Det er i og for seg greit, rød farge assosieres med stopp, og det er dermed fort gjort å anta at knappen lukker vinduet. Og det er det den gjør. På linjen under, til høyre har vi også tre knapper, disse tre knappene har tre forskjellige symboler. Knappen lengst til venstre har et kryss.
Krysset er et symbol vi kjenner igjen fra andre applikasjoner, og brukergrensesnittene til både Linux og Windows. Her symboliserer det avbryt og/eller lukk. Det gjør det i dette tilfellet også. Men knappen har ingen verktøytips (tekstlig merkelapp som kommer opp når du holder musen over, slik som her) så den eneste måten å finne ut hva som skjer når en klikker på knappen er ved å faktisk klikke på knappen.
De neste symbolene er en pil som går i sirkel, ala gjenoppfrisk-knappen i nettleseren, og et forstørrelsesglass. Betydningen av pilen er å utsette alarmen, noe en med meget god velvilje kan resonnere seg fram til, men igjen er det ingen verktøytips, så en har ingen måte å være sikker på hva som vil skje før en klikker. Til slutt har vi forstørrelsesglasset. Dets funksjon er å se nærmere på hendelsen og er noe de fleste antageligvis raskt gjetter, men igjen er det ingenting som kan forsikre brukeren om at deres gjetning er rett.
Today I added a live bookmark to my firefox, I didn’t want it to be submitted to del.icio.us, but when I added the feed, I was asked the following question:
What should I click here? The icons tells me that the right one will submit the link to del.icio.us and the left one will cancel. This complies to the UI guidelines for Gnome. However, the text tells me the opposite.
I decided to press escape, since that always should work as cancel (enter works as continue/yes etc). However, in this case, cancel submitted the link.
I changed to a dark GUI theme today, which has white text on dark gray background. It looks rather smashing. Then. I decided to check my gmail, which was impossible, because google sets their background color to white and/or light blue, but they don’t set the front color. That means that gmail renders with white text on a white (or light) background, and is completely unreadable.
The same thing applies to my blog here, and it will be fixed. However, I can’t do anything with google, besides using some greasemonkey scripts.
And I really thought google knew this stuff. I’m a bit ashamed mysef for not having this correct here. It has always been a good rule to always change all colors if you change one color.
Fredrico skriver i dag om en dialogboks i gnome, som jeg også har opplevd å få – utallige ganger. Men problemet er, hva pokker skal en svare?
Knastebrettoppsett kan være forvirrende nok om ikke det skal være flere forskjellige oppsett som konkurrerer om din gunst. Min erfaring er at selv om gnome her sier at det er forskjell på disse oppsettene, så er det bare i navnet, og ikke i gavnet.
En annen ting som er galt med denne dialogboksen er at den ikke plasseres med vindusbehandleren, noe som gjør at den som oftest dukker opp øverst til venstre, uten kanter, og før du har svart får du ikke undersøke omstendighetene heller, uten ctrl+alt+F1 eller noe sånt, fordi resten av gnome venter på at du skal svare før den laster videre. Nå ser jeg at fredrico sin vindusbehandler har startet (vinduet har titlebar og kanter), men han også klager på plasseringen av vinduet.
Dette er dog for bagatell å regne i forhold til innholdet i dialogboksen. For det er ingenting som forteller hvilke av de to tastaturoppsettene som blir valgt om du velger “use GNOME settings” eller “use X settings”.
Ikke minst – hvordan vet en hvilket knastebrettoppsett en egentlig har?
Jeg kan ikke få sagt dette ofte nok: Ikke spesifiser fonter på websider. Fonter som er installert på den maskinen du er på, er muligens ikke installert på andre sine maskiner.
Fonter som Arial og Times New Roman skulle en tro at var relativt trygge å bruke, men hva arialfonten angår så har UNIX-systemer en replacement-font
som er veldig liten. Det gjør at det er vanskelig å lese en del sider som bruker spesifik Arial. Men, dersom en bruker font-familie i steden står en på mye tryggere grunn. Arial er prototypen på en sans-serif
font, så bruker du font-family:sans-serif vil ting se likt ut hos alle. Forskjellige systemer har forskjellige navn på fontene sine, men font-familiene er alltid koblet til den som ligner mest på alle systemer. Times New Roman er en serif
font, og font-family:serif vil gi et godt resultat hos alle. Og font-familien til Courier-new er monospace.
En bør egentlig holde seg til disse tre fontene.
Grunnen til at jeg blogger om dette er at jeg i lengre tid har ergret meg over hvor vanskelig jill/txt og andre mac-brukere sine blogger er å lese
Jeg regner med at det ikke er slik som på bildet det var jill sin mening at bloggen hennes skulle se ut
Vel… det er litt å overdrive at en skal la være å definere fonter helt og holdent, men det er min konklusjon etter å ha sett utallige sider som håndterer dette dårlig. Den generiske font-familien er egentlig ment for worst case scenario
, men siden selv fonter som Arial ser forskjellig ut i forskjellige systemer er det likevel en god idé å bruke dem
Sørg i allefall for at alle fontene du har i en font-family: er av samme type
les mer om dette
Save on delicious
